Hun skrev syv bøker samt mange artikler og dikt. Her er fire av bøkene.

Mest berømt ble hun for julesalmen Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født. Da lyste stjernen som en sol og engler sang så søtt. Den fins på mange språk: engelsk, svensk, islandsk, her er den norsk. På selveste juleaften ble den til. Hun var 26 år og satt på kjøkkenet og ventet på julegjestene. Det var i skumringstimen mens kirkeklokker ringte at hun satt og skrev. I mange år, til hun ble over 40 bodde hun på Sukkestad på Toten

Øvre Sukkestad på Toten. Etter maleri, trolig av hennes bror Christian Delphin.
 

Maries bøker
( Litteratur: Sonja Hagemann: "Jeg er så glad hver julekveld", Forening for Norsk Bokkunst, publikasjon for 1968).

Marie innleder forfatterskapet med fortellingen "Lykken" i 1855. I årene 1857-70 får hun utgitt en rekke dikt og fortellinger i "Kirkeligt Folkeblad". Hun ble etterhvert en flittig bidragsyter til aviser, tidskrifter og blad.
I 1858 kom hennes første bok: "En liden Julegave for Børn og Børnevenner af I.L.. Udgivet ved Fr. Wexelsen, Trondhjem". Senere samme året kom en større anlagt roman "Vesle Kari eller de forældreløse. Fortælling af I.L.. Ledsaget med Forord af W.A.Wexels". Boken starter med en brudevielse der presten har valgt Pauli ord: "Bærer hverandres byrder og opfyller derved Kristi lov" istedenfor det som var vanlig: "Din attrå skal være til mannen og han skal herske over deg". Maries valg ble senere innført som standard i brudetalen.
Til julen 1859 kom barneboken "Ketil, en Julegave for de Smaa af I.L.. Forfatterinde til 'Vesle Kari', Christiania. Chr. Tønsbergs Forlag 1860". Denne boken kom ikke i nytt opplag slik som de andre bøkene og gikk nesten upåaktet hen. Men innledningsdiktet i boken var "Jeg er saa glad hver Julekveld" og dette gjorde henne berømt. Allerede i 1864 finner vi den i en bok som var beregnet å nå fram til alle landets skolebarn: "Børnesange for Skole og Hjem".
Boken "Steffen. En prestedatters Ungdomsminder af I.L. Christiania 1860", er en folkelivsskildring med en tatergutt i sentrum. Hun forsøker bl. a. å finne årsaken til guttens vanskelige sinn. Hun har et lyst religiøst budskap og et klart syn for alderdommens resignasjon. Boken fikk meget god omtale og Welhaven valgte den fremfor Camilla Collets "Fortællinger". Den ble også anmelt på linje med Camilla Collets "Amtmandens Døtre". Boken kom i 3. opplag i 1879 og Marie blir nå oppført som forfatteren.
Det sentrale verk er "Et Levnedsløb af I.L., Kjøbenhavn 1866", en kamuflert selvbiografi og et bekjennelsesskrift. Hun er blandt de første som reiser kvinnesaken ved å gi sitt syn på kvinnens lodd. Hun gjør det på en stille, dempet, måte. Boken ble i 1896 utgitt under navnet: "Et Levnedsløb. Fortalt i de stille timer af Marie Wexelsen".
Det går nesten 30 år før hun sender ut boken "En julehistorie" i 1894. Her benytter hun norsk dialekt, noe hun tidligere hadde gjort i dikt. Året etter kom "En liden Barnebog. Rim og Smaahistorier af Marie Wexelsen". Den er basert på hennes kjærlighet og omtanke for barn.
 
 Maries salmer (Funnet to, vet noen om flere?)

Foreldrene til Marie på Sukkestad Louise og Wexel Wexelsen

Marie ble født 20 september 1832 på gården Engeland i Østre Toten. Det var et mindre bruk under gården Østre Rognstad, like nedenfor Balke kirke. I 1865 var det en hest samt tre kyr på gården og avlingen var 1 t. korn og 1 t. poteter. (Finner ikke bruket i matrikkelen for 1838 og 86). Broren Christian ble også født der. Gården ligger rett nedenfor Rognstad på en slette like ovenfor elven. En stor massiv grunnmur tyder på at det engang har stått en stort tømmerhus der, noe større enn det nye huset som står der i dag.

Engeland 4. juni 2001

De flyttet dit ca. 1829 fra Ringsaker prestegård (embetsgården Dusgård) der faren var forpakter for svogeren pastor Delphin . (Jens Christian Schandorff Delphin gift med Fredrikke Wilhelmine (Rikke) Wexels som døde 3 NOV 1874, Qvebeck, Østre Toten, begravet i Kristiania i sønnens grav.)
Den 1. november 1832 ble Marie døpt i Balke kirke. (Faddere var: Sorensk(?) Weidemann, Capitain Schnitler, Pastor Delphin (onkel), Pastor Stabel (Toten), Fru Schnitler, Frøken Rognebye). En tid deretter flyttet familien til Nordre Sukkestad på Lena. I tiden 1844-48 ble Marie undervist i en pikeskole hos sogneprest Jacob Andreas Lindeman, først i Leikanger i Sogn, deretter i Davik i Nordfjord.
Den 1. oktober 1848 ble Marie konfirmert i Hoff kirke på Lena. Hun var nr. 1 av konfirmantene og presten har skrevet "Udmærket god".

Etterat moren døde 13 april 1873 ble hun og søsteren Fredrikke alene igjen på Sukkestad. De flyttet deretter bl. a. til broren Fredrik som var prest i Trondheim. I tiden 1878-79 var Marie elev ved Askov folkehøyskole i Danmark. Hun og søsteren bodde deretter 12 år på Hamar før de flyttet til Trondheim igjen. Hun døde der i 1911 og på hennes grav står en minnesten, reist hovedsakelig av tiøres bidrag fra skolebarn.

Litt om Maries slekt

Mer om Sukkestad

Ta gjerne kontakt med meg: [email protected]

Forfatteren Jac. Røken Ødegård fra Toten har også fortalt endel.